She was close / Close enough to be your ghost / But my chances turned to toast / When I asked her if I could call her your name / "Please can I call you her name?"
Denne dagen er for meg en slik der man egentlig ikke orker å gjøre noe. Jeg kjeder meg, men bare fordi jeg vil kjede meg. Men etter flere timer framfor pc-skjermen med høydepunkt som var gjennomlytting av "Liebe ist für alle da" av Rammstein og "Humbug" av Arctic Monkeys, slo det meg at jeg kunne ha et eget lite teselskap: Bare meg, teer i alskens varianter, honning, sukker, kanel, en kartong melk, og den grønne skjeen som Irene ga meg i bursdagsgave. Kopp nummer en ble chai latte med honning og ekstra kanel, og hey, jeg kan ikke klage! Nå brygges nummer to med en av de godtluktende høyteene jeg kjøpte da jeg var i Oslo i sommer - forhåpentligvis smaker den bedre med litt sukker i!
Update: Senere på dagen tok jeg turen bort til Håkon for å se skrekkfilm. Valget ble dogmefilmen "Paranormal Activity", som kan beskrives som "demon i et hus"-versjonen av "The Blair Witch Project". Jeg er ikke en slik som blir lett skremt av skumle filmer, og heller ikke en slik som tror på overnaturlige ting, men denne filmen var skummel. Såpass skummel at jeg brukte en stor mengde tid etter å ha sett den på å finne ut om det var et fnugg sannhet i historien. Jeg kan konstatere at, nei, det var det ikke, det eneste sanne i filmen er at det finnes bilder og videoer fra eksorsismer på nettet (og de er ikke vakre. Det ekle er at eksorsismer enda er vanlige i land som Russland, og også forekommer i land som USA og England). Skulle du ønske å se en skummel film en dag, og er usikker på hva du vil se, anbefaler jeg "Paranormal Activity". Bare pass på at du har noen å snakke med/ noe å se på etterpå som gjør at du får vekk den ekle følelsen som kommer med å se en skikkelig skummel skrekkfilm. Og om du, som meg, ikke er verdens største fan av nedlasting, kan du finne noen som er det, eller vente til den er på kino.
