Bussen tok oss til selve byen Strasbourg, hvor vi ventet på guiden vår i 10-15 minutter før vi fikk gå videre. Hun tok oss gjennom gatene, viste fram bygg og statuer som var viktige på noen måte, og fortalte oss raskt om dem. Men det var det neste som virkelig tok pusten fra meg. Katedralen i Strasbourg, Notre Dame (må ikke forveksles med Notre Dame i Paris). Jeg måtte se loddrett opp for å se toppen av katedralen, stein og statuer, nydelig. Inne ble vi servert en rekke stykke fakta fra guiden, men jeg må innrømme, jeg var for opptatt med å se på ting til å høre på hva hun hadde å si. Så alt jeg vet om katedralen nå i etterkant, har jeg lært fra Wikipedia. Selv oss ikke-religiøse blir omtrent takknemlig for kirken når vi besøker vakre kirker. Resten av Strasbourg lærte jeg ikke så mye om, men jeg kan si dette: Etter en liten vandring gjennom et par av gatene sammen med Raido, bestemte jeg meg for at jeg vil reise tilbake dit en dag. Det var virkelig pent, og selv om et par fulle menn begynte å rope etter oss på fransk fra en benk, var det også sjarmerende.
tirsdag 6. oktober 2009
Strasbourg, og Europarådets 60-års-jubileum: Del 2
Den Europeiske Domstol holder sted i et moderne og metallisk bygg. Inne gikk det en virveltrapp oppover, som vi somlet i mens vi tok bilder nedover (for franske folk som går under deg er det alltid like kos å fotografere). Vi var litt seine inn, alle hadde ventet på oss, men det gikk. Mannen som fortalte oss om Domstolen var skotte, eller ire, og snakket på en måte som faktisk gjorde emnet mer interessant. Da han var ferdig med å dele ut div. fakta om hva de dreiv med i bygget (det er her saker tas om en person f.eks. ikke mener du har fått en rettferdig sak i landet sitt, eller oftest, vil gå til sak mot landet sitt), gjorde vi oss ferdig med enda en runde fotografering (eller å bli fotografert), før vi vandret ut igjen, til bussen.
