Om teateret, og det å drive med skuespill

Det er noen ting i livet mitt som betyr mye mer for meg enn mange folk rundt meg forstår. Drama er en slik ting. I dag var jeg tilbake på Barne- og Ungdomsteateret til Rogaland Teater etter sommerferien, og jeg merket at det lettet på humøret. Jeg er en lonerkid på gruppen, har ingen venner, og ikke muligheten til å få noen gode roller (for jeg vet hvordan det er etter tre år på Sandnes Kulturskole - man er den "gamle gjengen", og de nye må bevise hva de kan for å fortjene å få yte noe nært sitt beste. Både elever og lærere behandler de nyere på denne måten, og jeg er helt enig i det). Men alikevel, da jeg kom inn i rommet hvor vi driver med drama halvannen time i uka, og fikk beskjed om at vi fram til jul skulle drive med improvisasjon, ble livet med en gang så mye finere. Det er noe så herlig med det, å lære gjennom å leke, og å bruke all energien sin på å finne på noe spontant og godt å framføre, den første og beste idéen som hopper opp fra hodet. Improvisasjon er utrolig gøy, og jeg her enda litt stolt av 1. premie sløyfa jeg vant i teatersport da jeg gikk på Sandnes Kulturskole. Jeg elsker teater, jeg elsker skuespill, og selv om jeg vet hvor utrolig vanskelig det er å bli noe innen det, er det min aller største drøm. Jeg skal drive med teater fram til jeg er ferdig med videregående, og etter det er det bare å se hva som skjer. Kanskje er jeg så heldig som å slippe inn på en skole som Drama Center i london, eller kanskje mister jeg interessen og legger jeg skuespill på hylla, fokuserer på noe annet som betyr noe for meg. Poenget mitt er: Det er ingenting som føles bedre enn å fullføre en god forestilling, og jeg håper virkelig jeg får kjenne den følelsen igjen snart. Jeg har ikke stått på scenen siden mai 2008. Jeg lengter.