Dagen har vært ubeskrivelig lang. Jeg er hjemmeværende ettersom jeg er kraftig forkjøla, og har derfor ikke bare måtte levd med det å sitte hjemme og gjøre absolutt ingenting (noe jeg bare liker å gjøre når jeg har et valg), men også holdt meg vekke fra en arbeidsdag hos Aftenbladet, som omtrent er høydepunktet av uka for meg.
Jeg vil starte opp med å lovprise den britiske mirakeldrikken Lemsip. Det er en greie i huset vårt at om man er syk, spesielt i tilfeller med sår hals når man uansett bør drikke noe varmt, er Lemsip tingen å ha. Den foretrukne typen er den med solbærsmak, som jeg personlig bare kan beskrive som vidunderlig. Den inneholder ikke bare den ultragode smaken av solbær, men også litt drugs, bl.a. en dose paracet, som gjør at du ikke bare får den fine varme og litt lindrende følelsen av å drikke noe varmt, og samtidig dopes ned litt. Det er nettopp hva man trenger når man er nedslått av forkjølelser og andre ekle sykdomer, slik jeg er nå.
Det andre jeg vil skrive litt om er serien House. Jeg er, som sagt flerfoldige ganger før, en stor House-fan, og ettersom jeg avskyr det å laste ned serier på nettet, så jeg hver episode av House på tv som et privelegium. Til bursdagen kjøpte mine vidunderlige besteforeldre den første sesongen til meg på dvd, samtidig som jeg brukte litt av pengene jeg fikk på sesong to, noe som har ført til at jeg kunne bruke "sitte hjemme og være syk og ubrukelig"-tiden min på å se House. Åtte episoder, for å være nøyaktig. Dette er ikke bare barnematen, med tanke på at gjennomsnittsepisoden er på 43 minutter, but it makes me happy, liksom. Hugh Laurie er en så utrolig fin skuespiller, også når han spiller amerikaner (selv om jeg foretrekker han som prince George!), så jeg fryder meg gjennom episodene, og har bare tatt så lang tid som jeg har med dvd-ene mine fordi jeg sparer på dem. Kan ikke bli for grisk og se på alt med en gang. Uansett, jeg er offisielt ferdig med første sesong og dets bonusmateriale, og har derfor bare en dyrebar sesong igjen. Jeg tror det ville være en god idé å skaffe seg jobb.
PS. Jeg skal på jobbintervju hos Kid Intenteriør neste uke. Damen letet egentlig etter noen over 18, så det kan absolutt ikke garanteres at jeg får den, men forhåpentligvis klarer jeg å overbevise henne om at jeg er en meget koselig og pålitelig ung dame, og derfor fortjener en jobb som dyneselger. Hm.
PPS. It's never lupus.
