I det siste er det blitt gravd opp mye gamle bilder her i "heimen". Disse er hovedsakelig av familiemedlemmer, både dem jeg aldri fikk sjansen å møte, og dem jeg kjenner godt, f.eks mamma, pappa, besteforeldre, onkler, tanter, etc. To av disse bildene har spesielt trukket oppmerksomheten min; jeg klarer ikke se på dem uten å smile!

Det første bildet viser min 16-17 år gamle far på fest (han er den i midten som ser totalt overlykkelig ut). Jeg synes bare det er så utrolig søtt, og ikke minst skremmende, med tanke på at han er prikk lik lillebroren min på dette bildet!
Det er rart å se et bilde av faren min da han var like gammel som meg, å tenke på at han også har vært hvor jeg er nå. Det er utrolig uvant å se han i denne situasjonen, ettersom jeg kjenner han som pappa, ikke en person jeg har måtte blitt kjent med over tid. Ville vi vært venner om han ikke var faren min?

Det andre bildet er av bestefaren min på hva jeg gjetter er 50-tallet. Han har jo alltid vært den bamsete bestefaren min for meg, så å se han som en ungdom med hele livet forann seg er utrolig sært. Jeg liker at han sitter der og leser avisen. Ungdommen nå til dags, altså!