I helga var jeg på Røde Kors hytta på Sirdalen med Humanistisk Ungdom, grunnet seminaret "Cogito Ergo Sum", altså, "Jeg tenker, derfor er jeg". Fantastisk nok gjorde vi ganske mye tenking der borte, og ble lært mer om både statskirken, hersketeknikker og diverse andre ting enhver skeptiker/smartass burde kunne - men jeg kan likevel garantere at jeg vil huske turen på grunn av de fantastiske folkene som var med, ikke hva jeg lærte der (selv om, ok, jeg husker omtrent alle statistikkene og har begynt å kaste noen av dem inn i samtaler når jeg får muligheten).
Vi møtte opp utenfor Vågen på fredag kl. 17.30, og jeg må innrømme, jeg var skikkelig nervøs. Sannheten er at jeg virkelig ikke kjente noen av dem jeg skulle reise med - jeg hadde møtt Dan-Raoul, Helene og Daniel én gang, da jeg spiste pizza med dem på Dolly, men jeg kunne virkelig ikke si at jeg kjente dem. Før jeg reiste for alle slags tanker rundt i hodet mitt, men hovedtanken var "Tenk om ingen liker meg? Tenk om jeg må gå hele helga alene, lese bøker og høre på iPod, som en annen tard". Jeg forsto faktisk at om jeg kom godt overens med folkene ville jeg ikke trenge bøker eller iPoden min, og derfor er det at jeg tok dem med godt nok bevis på hvor redd jeg faktisk var.
Men mine frykter var forgjeves - alle sammen var fantastiske mennesker, på sine egne måter. Jeg har til og med møtt noen folk jeg er virkelig, virkelig glad for å ha blitt kjent med - den type folk som dem jeg går i klasse med, folk jeg er kjempetakknemlig for.
Jeg føler dette innlegget begynner å bli kjedelig, men jeg klarer bare ikke skrive om hva som skjedde, bare hvor geniale folkene som var med er. Jeg angrer absolutt ikke på turen, men jeg er ekstremt trøtt. Kan nesten ikke vente på påskeferien.
