Ink

Jeg har det som bare kan beskrives som Ink-dillz. Det har lenge vært fakta at den perfekte måten å starte en dag på for meg, er å sette seg ned og se Miami/LA Ink med en kopp kaffe. Nå som jeg er i "verdens navle", og en times kjøretur fra nærmeste by, har jeg litt mindre å gjøre enn det jeg har hjemme i Sandnes - og derfor passer det utmerket at Discovery omtrent spammer med Ink-programmene, ettermiddag, kveld og natt. 


Jeg har aldri vært tatoveringstypen, altså: jeg har aldri hatt et sterkt ønske om egen tatovering.  Men etter å ha sett på kunsten Ink-folka driver med, spesielt Chris Garver, har jeg stille vurdert det. Og hva jeg kom fram til, er: Skulle jeg noengang reise til et sted Garver skulle tatovere, etter min 18-års-dag, ville jeg booket time. Han er helt fantastisk flink, så for meg er det Garver eller ingenting (man kan liksom ikke leve med en middelmådig tatovering fra Leading Light når man kan få det fra en ekte kunstner, koste hva det koste vil).
Jeg er usikker på hva slags tatovering jeg ville skaffet meg, om jeg skulle få, men det ønsket jeg har i nåværende sinnstilstand ville nok vært noe av Alphonse Mucha, sansynligvis mitt favorittbilde, Absinth (her). Så jeg får bare krysse fingrene på at jeg en dag reiser over dammen - kanskje foreldrene til Therese går med på å ha meg med, slik vi håper?