Englandsturen kan bare beskrives som vellykket. Det var passe surt vær der borte, men med familien nært var regnet null problem (for, du vet, vi kan bare flytte oss bortover i en klynge og på den måten minske skadene). Bror og jeg sov i campingvognen i hagen til besteforeldrene mine, ettersom det bare er to soverom i huset. Det kan kalles en kald og drømmende opplevelse. Du forstår: som oftest drømmer jeg lite (og om jeg skulle gå meg en tur i drømmenes land, er det skrekkversjonene), men i campingvognen, inntullet i dyner og pledd, drømte jeg massevis, hver eneste natt.
Red. Fant et fint sitat av Marilyn Manson som passer fint inn her: I believe in dreams. I believe that every night on the planet everything that is, was and can be is dreamt. I believe that what happens in dreams is no different and no less important than what happens in the waking world.
Vi var på the Isle of Wight mesteparten av tiden, men tok en dagstur til Portsmouth på onsdag, hvor jeg fikk unnagjort mye shopping (bøker, plater, klær og gaver). Min kjære, snille mamma kjøpte meg en sommerkjole jeg ikke hadde råd til på Topshop, og til tross for at jeg som oftest er et vintermenneske (med 2010 som unntak), gleder jeg meg til de varmere dagene av året, da jeg kan bruke kjolen (her).
På flyet hjem spiste jeg og Patrick (strawberry) snakes... on a plane, delte ut heftige April Fools', og kikket på passasjerer som sov med munnen åpen. Ellers har jeg forelsket meg i energidrikken Monster og bladet Notion (her), sett filmer med bror, vært uvanlig mye med familien (som faktisk ikke er så verst,) begynt å høre på Xiu Xiu, og lest ferdig biografien til Stephen Fry. Jeg har også bestemt meg for enda en skole jeg skal søke på etter videregående - men det kommer jeg heller tilbake til.
