I går snubla jeg over baggen min og oppdaget, til min forskrekkelse, at jeg hadde trødd skikkelig hardt ned på iPod-skjermen. Nå er den massesknurrete og stygg. Den funker, men den er stygg. Kanskje dette er en form for karmisk frantisk-armviftingsmåte å fortelle meg at det er innsiden som teller? Jeg tror heller det er en logisk måtte å si at jeg må se hvor jeg går.